Holmshornet med ski på sekk – mai 2018

Har lenge sett på denne spennende tinden, Holmshornet, og den har stått høyt på ønskelista. Jeg har vokst opp ved fjorden rett nedenfor, og mang en gang i mine barneår var vi på Sæbønestua og såg bak på de forrevne tindene som låg bak oss; Skurte, bratte fjell, og ville topper som såg uinntakelig ut. Og Holmshornet ytterst ute, formet som en spiss over Hjørundfjorden.

Men fremtil nå så hadde det blitt med drømmen.

Det måtte være en fin dag, med tørre forhold i fjellet, for svaene blir svært glatte når det blir vått. Meldingene var flotte, og vi hadde planer om å ta oss en tur for å sjekke forholdene ..

Jeg våknet til tykk skodde, men en kjapp svipptur innom Yr.no og webkameraet på Eitrefjell forstod jeg at dette ville bli en nydelig dag. Perfekt for litt tinderangling 😀

Snøen lå fortsatt et stykke ned i Skondalen. Vi fylte opp sekker med klatreutstyr og tok skia på sekken. Vi kunne jo ikke la muligheta til litt vårslush går fra oss når vi likevel skulle opp i Skondalen..

 Vi hadde ikke kommet langt opp gjennom Skondalen før vi var over skoddehavet. Dette er de nydeligste turerene, synes jeg; Når jeg våkner nede ved fjorden til tykk skodde, men vet at bare noen hundretals meter over meg så er det sol og blå himmmel. Da er jeg ikke sein ut av senga 😀

Skia er fortsatt på sekken, men etter ca 500 høgdemetre kan vi spenne de på oss.

..Sånn ja! Godt på skia på beina!

 Skia er parkert i skaret der vi vanligvis tar til venstre mot Dalegubben. I dag skulle vi imidlertid til høgre, og opp på tinderekka vi aldri hadde vert før noen av oss.  Der ligger mye snø på baksida og langs egga på toppen. Den var fast og fin, og til svært god hjep når vi skulle traversere bortgjennom egga.

Tørt og fint fjell, tinderangling i verdensklasse <3

 Stein på vei over egga, Holmshornet kneiser vilt og vakkert bak.

 Lynghalstinden og Saudekråtinden nedenfor oss mot Hjørundfjorden

Denne gikk rett inn på 10 på topp! Hit må vi tilbake å overnatte!